Ke Long, Long Ke
du lot meg se
ditt fjerne Kina litegrann.
Det kom på dikt, og brev og ord
med blomsterstøv på vingene
fra Soloppgangens land.

Ke Long, Long Ke
det må’kje skje
at eg får ha deg altfor nær.
Ditt navn e liljer av papir.
Og han så får, han miste alt
så drømmane har kjær.

Ke Long, Long Ke
skriv dikt i fre’
Den tynne månen e ein sang.
Om deg og meg, to mennesker.
På kver sin bredd, på breddane
av floden Yangtzekiang.

Ke Long, Long Ke
dikt bambustre
og silkeormar i kokong.
Me synge på den same jord.
Men hjerta mitt e trøtt og slitt.
og ditt e ungt, Ke Long.