På avvei mot perleporten
Gjennom et hav av vasstrukne lik
Ett lys fra den sjø
Der øyne stirrer tomt

Smerter gjennom svellende kjøtt
Alger farget røde
Her slutter min reise for godt
I havet med de døde

I skyggen av en skygge
Lar døden seg skjønne
Når skodda letter
Og skyggen antar skikkelse

Jeg står på mina knaer
Hullene i min hud bare vokser
Det er pesten som kryper sakte til min sjel
Gjennom mitt blod skal den vandre
For å eie mitt hjerte

Rundt hushjørnet noe hvisker
I halmtaket blusser en flamme opp
Brønnen fryser till is og åket brister
En tung byrde på deres aksler

Det er den svarte angstens essens
Den svarte
Den svarte